Hvitøyeand - Foto T. SæthreBeskrivelse: En mellomstor dykkand, 38-42 cm.. Den er nøttebrun, hannen har hvitt øye, derav navnet hvitøyeand. Hunnens er mørkt. Det er en art som er reknet som truet. Populasjonen er nedadgående. I Romania og Ungarn er det et prosjekt gående for å ta vare på hvitøyeanda. På våren lager hunnen et høyt err, err... som kallerop i flukt. Hannen utstøter kallerop med et kort chuk.

Utbredelse: Det er fire hovedpopulasjoner av hvitøyeand, det er sørvestlige Asia, sentrale Europa, østlige Europe, og Nord-Afrika. De overvintrer i de samme områdene, samt Midt-Østen og litt utover sine hekkeområder. En stor nedgang i antall individer i Europa har ført til at Hvitøyeand er kommet på IUCN rødliste som nær truet. I Asia ser den ut til å opprettholde bestanden foreløpig.

Habitat: Hvitøyeanda hekker og overvintrer ved grunne innsjøer, myrområder og dammer med vannplanter. De foretrekker å hekke på små øyer, helst der det er kolonier med andre fugler, som terner og måker.

Oppdrett/hekking: Den hekker i mai og juni. Hunnen bygger et rede av gress, blader, og røtter sammen med dun fra brystet sitt. Det er godt gjemt i gress og vegetasjon, hun legger mellom sju og ti egg som ruges i 25 til 28 dager. Hvitøyeender danner par for sesongen, men hannen er borte fra hunnen under rugingen. Andungene blir tatt vare på av hunnen alene til de er flyvedyktige ved 55 til 60 dagers alder. De er befruktningsdyktige etter ett år. Hvitøyeender opptrer alene eller i små gruppper. De er nattaktive, søkende etter frø, vannplanter, små vanndyr, småfisk, og amfibier. De dykker etter maten, dypper hodet under vannflaten, med hodet opp-ned, samt søker med nebbet i vannfaten.