Beskrivelse: Indiske løpeender er en uvanlig rase av domestiserte ender(tamender). De står oppreist som pingviner, og fremfor a vagge løper de. Hunnene legger vanligvis  rundt 150-200 egg i året eller mer, avhengig av om de er fra stammer av utstillingsdyr  eller bruksstammer.

Endene varierer i vekt mellom 1,4 og 2,3 kg (3-4 ½ kg). Deres høyde (fra hodet til haletipp) varierer fra 50 cm på små hunner til ca 66 cm i høyde på hannen(andrikken). Eggene er ofte grønn-hvit i fargen, men også disse varierer. Indian løpeender elsker å beite. De liker også å svømme i dammer og bekker, men de er sannsynligvis mest opptatt av å løpe omkring på grassletter på jakt etter mark, snegler,  og andre småkryp. De setter pris på åpne områder, men trives også i hager der de ikke har plass til å fly. Alle andrikkenes lyd er begrenset til en hes hvisking.

Godkjente farger: viltfarget, hvit, forellfarget, blå/gul og dådyrfarget.

Historie: De ble funnet på  de indonesiske øyene Lombok, Java og Bali , der de  "gikk"  til markedet og ble solgt enten som eggleggere eller til kjøttproduksjon. Disse endene kan ikke fly, og bare sjelden lager de reir og ruger sine egne egg. De løper er eller går, ofte slipper de sine egg der de måtte være.

Den Indiske løpeanden er en domestisert stokkand (Anas platyrhynchos)[1] opprinnelig fra Østen. Løpeanden ble populær i Europa og Amerika som et egg-leggingvariant mot slutten av det nittende århundre i stor grad som følge av en udatert brosjyre som heter The India Runner: dens historie og beskrivelse publisert av John Donald av Wigton mellom 1885 og 1890. Donald beskriver dens varianter og gir den populære historien om innførsel til Cumbria (Northwest England) med en sjøkaptein noen femti år tidligere.

• Neste >