loepeandBeskrivelse: Indiske løpeender er en uvanlig rase av domestiserte ender(tamender). De står oppreist som pingviner, og fremfor a vagge løper de. Hunnene legger vanligvis  rundt 150-200 egg i året eller mer, avhengig av om de er fra stammer av utstillingsdyr  eller bruksstammer.

smaragdand Historie: Det er en viss usikkerhet rundt opprinnelelsen til denne nydelige anda. Det antas at den kommer fra Sør-Amerika eller India eller Nord-Amerika. Dens engelske navn er Black East indies, andre navn den har hatt er Buenos Aries Duck, Labrador Duck og Black Brazilian.

smaalens1Dette er den gamle norske landrasen, navnet har den fra Smaalenenes amt, det gamle navnet til Østfold fylke. Gåsehold har lang tradisjon i Norge, og det sies at grågåsa ble temmet i Norden. Fra gammelt av var det kjøtt, egg, fett og dun som ble brukt i stor grad. Og det fortelles historier i Østfold om lag med unggutter som reiste fra gård til gård og ribbet dun.

 

moskusandBeskrivelse:
Lengde 66 - 84 cm. Hannen er størst. Villformen er mørk brun-svart glinsende med grønt islett. På hodet nakkefjær som reises enkelte ganger. Hannen også lett gjenkjennelig på sine røde vortedannelser i ansiktet og den store knoppen på nebbet.  Derav også det norske navnet på viltformen, knoppand.  Hvitt parti på ving. Hunnen betydelig mindre, og mangler vortedannelser, har en lav, tynn kvekkende kallelyd.

I motsetning til hannen som har en hest,kvesende lyd. Det har som følge av domestisering av arten oppstått mange fargevarianter, helt fra hvitt til svart, kombinasjoner med brunt og grått. Moskusanda har skarpe klør på beina til bruk når de skal vagle seg i trær. Den hører til gruppen gressender. Kjærtlene som produserer olje til innsmøring av fjærdrakten er underutviklet i forhold til mange andre arter ender. Moskusanda holder seg for det meste på land.

Vanskelig å se forskjell på kjønnene før de er tre-fire uker gamle. Hannene får merkbart kraftigere føtter, og begynner å vokse fra hunnene. Det er den domestiserte formen (tamformen) vi har som prydand i våre hager og parker i Norge.

 

ImageUtbredelse:
Opprinnelig fra Sentral-Amerika, Mexico til Sør-Amerika, Uruguay og nordlige Argentina. Små bestander innført til sørlige USA samt Europa. Tamformen finnes over store deler av verden.

 

Biotop:
Er utbredt i forskjellige tropiske våtmarksområder. men først og fremst skogsområder. Sitter i motsetning til mange ender gjerne i tre. Den hekker også i våtmarksområder ved kysten. Den er meget tilpasningsdyktig, og som oppdrettsfugl kan den fint gå fritt, dersom rovdyrsikkert sted. Anslått bestand er mellom 100 000 og 1 million.

På grunn av jakt og ødeleggelse av biotoper har det vært en nedgang i bestanden. Meget rolige ender som kan anbefales nybegynnere. Blir lett fortrolige. Hunnen er også en utmerket ruger og mor. Reiret lages på bakken, helst en plass med litt skjul, under en busk, eller om innendørs: i en krok. I vill tilstand har den ofte reir i hule trestammer, også i rovfuglreir. Moskusanda kan ruge ut opp til 15-20 egg på en gang. Eggene klekkes etter 35 dager. Kan ha så mye som tre kull på en sesong. God egglegger. Også hardføre ender som tåler den nordiske vinteren.

 

Oppdrettere av moskusand

Besøkende nå

Vi har 71 gjester her nå

Annonser fra Google