thumb_junglefowlBeskrivelse: Gallus varius, kjent som Green Jungle Fowl, på norsk paradishøns,  er en av to endemiske arter(arter med geografisk liten utbredelse) av jungelhønsene i Indonesia (Delacour, 1964). Den andre arten er G. gallus som antas å være stamfar til tamhønsene. Paradishønsene har i stor grad forblitt en vill art selv om den har vært kjent i lang tid som prydfugl på grunn av sin skjønnhet og sitt unike kallerop, spesielt blant folk på Java, Madura og Bali. 

thumb_berberhons1Beskrivelse: Berberhøns er rund i formen, med en grå-brun rygg, grått bryst og lys brun buk. Ansiktet er lys grå med et bredt rødbrunt felt på sidene av halsen. Det har rødbrune striper med hvitt på flankene og røde ben. Når forstyrret, foretrekker den heller å løpe enn fly, men om nødvendig flyr den en kort avstand.  Den er nært knyttet til dens slekting i vestlige Europa, rødhøns ( Alectoris rufa ). Kjønnene er like, hannen er såvidt litt større en hunnen. I tillegg får hannen sporer.  Berberhøna spiser et bredt spekter av frø samt insekter.

ildryggfasan1Beskrivelse: Den iøynefallende Pompongfasan-hannen er mest kjent for sin uvanlig lange topp av lilla-svart fjær, som blir opp til 9 cm i lang og blir stående opp når fuglen er opphissset. Bryst, nakke og øvre rygg er stort sett grå med veldig fine bølgelignende band. Buken og hodet er svarte med hodet dekorert med store purpur-røde ansiktslapper .

Det engelske navnet "Siamese fireback" refererer til den gule fjærdrakten i midten av ryggen, en funksjon som deles med andre firebacks. Hunnen er også ganske forskjellig fra andre Lophura høner, mest merkbart er svart øvre vinge og sentrale halefjær, dristig stengt med grå-hvitt . Fjærdrakten er ellers mest lys kastanje-rød, og hodet er grå-brun med mindre rød ansikts lapper enn hannene og ingen synlig topp.

malaysiskBeskrivelse: Hannen er 50 til 53,5 cm lang, hunnen 40-45 cm. Rust-brun, påfugl-fasan med topp. Vingene er 20-21 cm lange, de veier fra over 600 til nesten 700 g. Hunnen er litt mindre enn hannen, med et merkbart kortere hale, som måler ca 40 cm totalt, halen dens er litt mindre enn 20 cm lang. Voksen hunn veier ca 450-550 g.

Den territorial-hevdende lyden på hannen er høyt, sakte, melankolsk puu pwoii. Også plutselig eksplosive kaklende, over til strupeklukkende: tchi-tchi-tchao-tchao Wuk-Wuk-Wuk-Wuk-Wuk. Denne arten regnes som sårbar fordi den har gjennomgått en rask bestandsnedgang og den lille populasjonen blir stadig mer fragmentert med progressiv erosjon av det spesialiserte låglands skogshabitat den lever i.

brunorefasan1Beskrivelse: En stor fasan med iøynefalleende hvitt øreskjegg. Toppen av hodet er svart. Den har lange sølvgråe halefjær som stråler ut som i en vifteform. Hudfargen i ansiktet er rødt, det samme er føttene.  Hannen er litt større enn hunnen , ellers er begge kjønn like, hannen kan skilles fra hunnen på større sporer. Hunnen har nærmest flate sporer. Dette sees fra ca 5 måneders alder.

indiskpaafugl1
1.0 Indisk påfugl
Beskrivelse: En stor fugl det ikke går an å ta feil av, foruten artsfrenden grønn påfugl. Hannen har et langt slør med halefjær, dekt av øyer. Den litt mindre hunnen mangler dette lange halesløret, og er mere anonym i fargene. Hannen har blå hals, men hunnen sin er grønnlig med grått i seg. I sitt tredje år er hannen fullt utvokst, og befruktingsdyktig. Halen fortsetter å vokse i to til tre år til. Den feller fjær i slutten av sommeren.
cabothane1.jpg
1.0 Cabot tragopan
Beskrivelse: Cabot Tragopan er en stor fugl, 61 cm lang, som lever vilt i Sør-øst Kina. Det svarte hodet er omgitt av guloransje skinn. Toppen av hodet er rød-oransje. Det er to underarter, Tragopan caboti caboti, T. c. guangxiensis.

Hunnen er litt mindre, med brunsvart kropp, mere grå underside,  med hvite spetter. Det er en truet art med antatt færre enn 10 000 individer, og bestanden minker.  Forekomsten av Cabot tragopan er sterkt knyttet til treet Daphniphyllum macropodum. Den både hekker i dette treet, samt at frukt og blader fra det er en vikig matkilde.

 

kvitorefasan.jpg
Foto: Tormod Sæthre

Beskrivelse: 

Vekt: hannen - ca 2,5 kg, hunnen - ca 1,7 kg. Stor hvit fasan med røde bein og svart hode/hatt. Den har en blåsvart stjert, ikke så lang som hos de andre ørefasanene. Det samme med øreskjegget, det er ikke så langt som på de andre ørefasanartene. Det er ikke stor forskjell på kjønnene, hunnen er litt mindre, og har mindre/mangler sporer på beina. Som de andre ørefasanene er den hvite også tillitsfull og kan bli ganske tam. I Himalaya blir den kalt for shaggy - snøfuglen.

ImageBeskrivelse: Lys brun rygg med grått bryst, iøynefallende skråstilte striper langs sidene. Rødt nebb og røde føtter, derav det engelske navnet Red legged partridge. 32-34cm lang. Hann og hunn like, men hannen har et kraftigere hode, flatere panne. På godt voksne fugler kan en se sporer på hannene.


ImageBeskrivelse:
En vanlig fugl hos hobbyoppdrettere av prydfasaner. En flott fugl som er enkel å holde, samtidig som den er hardfør. Kan være agressiv på våren under parringstiden. Viktig å ha diverse skjul i form av kvister, busker i volieren, sånn at hunnen kan gjemme seg litt unna når hannen blir for pågående.

 

 

 

ImageBeskrivelse:
Sammen med Gullfasan er vel Diamantfasan den mest utbredte blant oppdrettere av prydfasaner. Og ikke uten grunn. Den er en ren nytelse å se på. Likeså dens kurtisering av maken, der den spiller ut kragen i nakken i all sin prakt. Den ble omskrevet i litteraturen første gang i 1829, første oppdrett ble registrert i 1874.

Besøkende nå

Vi har 82 gjester her nå

Annonser fra Google