Følgende artikkel er skrevet av Håkon Langstrand, produktsjef fjørfefôr Felleskjøpet Fôrutvikling. Den er aktuell også i forhold til eggproduksjon hos prydfugler og prydhøns.

brahmaflokkHos verpehøns vil eggvekta normalt øke etter hvert som hønene blir eldre. Samtidig reduseres vekten av eggskallet. Dette gir tynnere egg som lettere skades/knuses i forbindelse med transport/håndtering.

Skalldannelse foregår om natta

Dannelsen av et egg tar normalt 24 timer. Selve skalldanninga foregår om natta. Det er derfor viktig at høna har tilgang på kalsium i denne perioden. Grove kalsiumpartikler i fôr vil løse seg opp over tid i fordøyelseskanalen og sikrer dermed at høna får tilført kalsium på natta når skalldanning foregår og fôr normalt ikke er tilgjengelig.

Felleskjøpet tilsetter i dag grov skjellsand eller kalksteinsmjøl i våre KROMAT blandinger til verpehøns for å ivareta dette. Oppbygging av kalsiumreserver I oppdrettsperioden bygger unghøna opp sine kalsiumreserver i bein for bruk i verpeperioden. Lysstimulering/ kjønnsmodning setter en stopper for videre oppbygging av disse reservene. Det er derfor svært viktig at høna når riktig kroppsvekt/utvikling før eggproduksjon kommer i gang for å sikre tilstrekkelige reservelager av kalsium til bruk i verpeperioden.

Høner bør i utgangspunktet over på en fôrblanding med noe høgere innhold av kalsium før første egg. Felleskjøpet anbefaler derfor bruk av KROMAT Egg Start fra ca 15 ukers alder. Høner har også ”omsettelige” kalsiumreserver i bein. Opp mot 50 % av kalsium i eggskallet kan komme herfra. Disse reservene ”fylles opp igjen” i perioder hvor høna har god tilgang på kalsium, men utnyttingsgraden av disse kalsiumreservene avtar med økende alder. Betydningen av kalsium, fosfor og vitamin D3 Kalsium utgjør 90-95 % av bestandelen i eggskallet. Et egg inneholder i utgangspunktet ca 2 gram kalsium. Utnytting av kalsium fra fordøyelseskanalen ligger på ca 50 %. For å dekke behovet for kalsium må derfor et fullfôr til verpehøns inneholde fra 3,5-4,0 % kalsium. Opptak av kalsium fra fordøyelseskanalen krever vitamin D3. Videre påvirker innholdet av fosfor opptak og utnytting av kalsium.

For lav tilgang på fosfor fører til økt utskilling av kalsium, mens lavt innhold av kalsium gir økt utskillelse av fosfor. Det er derfor viktig med et bestemt forhold mellom kalsium og fosfor i fôr til verpehøns. Etter hvert som høna blir eldre bør innholdet av kalsium økes noe mens fosfor bør reduseres. Fri tilgang på skjellsand på et fôr som fra før inneholder 3 - 4 % kalsium vil gi kalsiumoverskudd og kunne føre til nedsatt skallkvalitet på grunn av fosformangel. Ru overflate i enden på egg kan være symptomer på overfôring med kalsium.

Temperatur og luftkvalitet

Høgere temperatur (over 25 grader) gir økt innhold av CO2 i blod, økt respirasjon og utskilling av bikarbonat. Dette reduserer bufferkapasiteten i blod som igjen har negativ effekt på skalldannelse. I og med at høgere temperatur også gir lavere opptak av fôr bør innholdet av kalsium i fôr under slike temperaturforhold økes for at høna skal få dekket sine kalsiumbehov. Økt innhold av ammoniakk i luft gir redusert skallkvalitet. Det er derfor svært viktig med god ventilasjon og rask opptørking av gjødsel i hønsehuset.

Mykotoksiner

Mykotoksiner i fôr fra ulike typer av sopp (fusarium) kan binde opp vitamin D3. Dermed reduseres opptak av kalsium fra tarmen som igjen fører til nedgang i skallkvalitet.

Mineraler

Forsøk viser at tilsetting av 250 mg salt pr liter i drikkevann har klar negativ effekt på skallkvalitet. Tilsvarende bidrag av salt fra fôr gav ikke samme negative effekt. Felleskjøpet advarer derfor mot bruk av flytende mineralblandinger med natrium og klor til eggleggende høner. Høgere innhold av klor i fôr og vann vil også ha negativ effekt på skallkvaliteten. Mangan er et mikromineral som inngår i proteinmatriks som sammen med kalsium utgjør selve eggskallet. Felleskjøpet har derfor valgt å legge inn ekstra høge verdier med mangan i våre KROMAT blandinger til eggleggende høner.

Skallkvalitet i rugeeggsproduksjon

Foreldredyr på slaktekylling får normalt tilført en begrenset mengde fôr i timene etter at lyset har gått på om morgenen. Dette spises opp i løpet av 2-3 timer. Det er derfor ofte lite kalsium tilgjengelig på natta når skalldanningen foregår. Felleskjøpet anbefaler derfor bruk av ekstra skjellsand fra 30 ukers alder for å sikre flest mulig rugeegg og høg klekkeprosent. Det anbefales å gå inn med 1 gram skjellsand pr høns og dag. Dette bør gis i timene før lyset går av om ettermiddagen. Tilførsel av skjellsand ev. i kombinasjon med helt korn i strø på ettermiddagen vil samtidig få hønene ned fra ristene noe som igjen gir økt parringsfrekvens med flere frødde egg som resultat.

Høner på begrenset fôrtildeling med tilgang på strøareal vil konsumere en god del strø i løpet av dagen. Forsøk viser at dette opptaket kan utgjør hele 20 gram pr høne/dag. Innslag av gjødsel og skallrester gjør at dette gir ca 7 % ekstra kalsium og 12 % ekstra tilgjengelig fosfor. Fri tilgang på fôr gjør at frittgående høner i konsumeggproduksjon har et noe lavere opptak av strø.

HJELP og RÅD - Bør rugeegg rengjøres før du setter de i en rugemaskin?



Forstå eggeskallets rolle 

Skallet av et fugleegg er et av naturens største underverker. Det lagrer kalsium for fosteret til å bruke for vekst, varmen gjør at vannet fordamper, og også regulerer respirasjon. Men først og fremst beskytter det innholdet i egget mot skade og forurensning.

Eggeskallet er pepret med porer som tillater oksygen å gå inn i egget og karbondioksid å gå ut.  Egget trenger å gå ned i vekt under ruging og vanndamp forlater også egget gjennom porene.

Kitikula, det ytterste laget av eggeskallet er det første forsvar av et egg. Det bidrar til å hindre vann og forurensninger kommer inn i porene.

Miljøet  egget møter i løpet av de første sekundene etter at det er lagt er kritisk. På denne tiden egget er vått og porer fulle av væske. Hvis skallet kommer i kontakt med en skitten overflate er filmen av vann på overflaten  den ideelle kilden for bakterier, sopp eller virus å gå inn i porene og bevege seg inne i egget.  Når innholdet i et egg er forurenset, vil ikke rengjøring og desinfisering av skallet fjerne problemet. Så god hygiene i redekassen og rask innsamling av egg er avgjørende.


Hygiene hos hobbyhøns

Forebygging er den beste kontrollen for å redusere antallet skitne egg.

  • De fleste eggene som kommer fra redene bør være rene hvis redematerialene holdes rene.
  • Produksjonen av gulvegg kan reduseres dersom flokken er opplært tidlig å bruke sitt reirkasser ved å legge et par falske egg der.
  • Egg bør samles minst en gang om dagen eller oftere. Jo lenger eggene er igjen i reiret,  jo mer sannsynlig er det at de kan bli ødelagt eller tilsmusset. For fjørfe, bør reir rengjøres en gang i uken for å fjerne skitten jord-og husdyrgjødsel, og erstattet med rent reirmaterialer. Oftere for vannfugler.

Selv under de beste forholdene kan skitne egg likevel bli  resultatet. Skitne egg bør plasseres i en egen beholder, slik at de ikke forurenser rene egg.

Så bør egg rengjøres før du legger de i en rugemaskin?

Ikke nødvendigvis. I mange tilfeller kan du gjøre mer skade enn godt av et par grunner:

  • Alle desinfiserende prosedyrer vil fjerne det ytterste skjellaget fra egg samt skitt og kan sette egg i større fare for bakteriell forurensning.
  • Eventuelle feil i rengjøringsprosedyren kan forurense egget i stedet rense de.

Rengjøringsprosedyrer

Egg med sprekker i skal destrueres hvis mulig og bør ikke vaskes.

Kjemisk rensing med slipemidler er et alternativ for lett skitne egg, men du risikerer å ødelegge egget. Det er tidkrevende og svekker skjellaget.p;nbsp;Det fine støvet opprettet av slitasje kan også bli presset ned i porene, delvis blokkerer dem og forårsake luftveisproblemer særlig mot slutten av rugingen.
Tørr rengjøring fungerer ikke veldig godt til å rydde opp egg som har blitt smurt med innholdet av knuste egg i reiret.

Hvis du velger å bruke skuremidler å rengjøre eggene, husk å desinfisere dem fra tid til annen i vann med blekemiddel, og å la dem tørke helt før bruk for å unngå de samme problemstillingene som våt rengjøring.

Våt rengjøring er mer komplisert. Dårlig praksis har gitt eggvask et dårlig navn fordi det kan føre til mer problemer enn den var utformet for å løse.

Det grunnleggende problemet er at skitne egg er dekket med bakterier, som har problemer med å gå gjennom skallet så lenge det forblir tørt. Så snart skallet er våt, passerer de gjennom skallet lettere. 

Tilgriset egg kan rengjøres med en eggvaskeløsning som Brinsea desinfisering og følge produsentens instruksjoner, men det er viktig å vaske egg i løsning som er vesentlig varmere enn i egget ellers vil skittent vann flyte innover gjennom porene og forurense innsiden av egget. Hvis du avkjøler egget vil innholdet krympe litt,  forårsake et undertrykk inne i det som har en tendens til å trekke fremmedlegemer inn i egget. 

Ideelt bør egg vaskes i en løsning på  41 ° C og skylles i en annen løsning, også på 41 ° C før de settes til tørk på en ren overflate. Deretter bør de bare håndteres med rene hender.

Eggvaskere med termostatisk kontroll er tilgjengelige for å sikre at løsningen er opprettholdt på riktig temperatur.

Problemer å se opp for:

Vaskeløsning er for varm (over  50 ° C) og nedsenking for lenge kan skade fosteret. Egginnholdet vil varme betraktelig og egget vil bruke litt tid å avkjøles etter at den er fjernet fra løsningen. Temperaturen kan nå et slikt nivå at fosteret begynner å utvikles, men ikke i et tempo som kan opprettholdes lenge nok for normal utvikling. Spesiell forsiktighet bør utvises med små egg.

Vaskingløsningen er for kald(under 40 ° C). Luften porene vil trekke seg sammen og trekke noen avvaskeløsningene inn i egget. Fosteret kan bli skadet av selve løsningen eller om løsningen er inaktiv av bakterier.

Vasking alle eggene i samme løsning. Du bør vaske de reneste eggene første og ta de virkelig skitne eggene til slutt. Det er alltid best å lage ny oppløsning regelmessig fremfor å legge til mere desinfiserende konsentrat til en allerede skitten løsning.

Bruk av hansker.  Gummihansker kan være glatt når det er vått, og kan lett bli forurenset. Det er å foretrekke å bruke nyvasket hender til å håndtere egg.

Konklusjon

Eventuelle desinfiserende prosedyrer vil svekke eggets naturlige forsvar mot forurensning og bør bare gjøres med stor forsiktighet.

For småskala produksjon:

  • Sterkt tilgriset egg skal destrueres hvis mulig.
  • Rene egg bør håndteres så lite som mulig og ikke renses før ruging.
  • Tilgriset egg kan renses forsiktig, eller, hvis vaskes, kun vaskes i en  løsning betydelig varmere enn egget.

 

Kilde: Brinsea

Nesten i sentrum av Kristiansund har Jan Liabø skapt sin egen lille oase med oppdrett av fugler.

Volierene ligger på rekke og rad i en hage godt skjermet for biltrafikken inn og ut av byen. Busker og blomster i alle farger og varianter omkranser hagen, en fiskedam ligger i det ene hjørnet og skaper liv. Her har Jan laget en kunstig bekk som sørger for rennende vann ned i dammen hele tiden. Ei kraftig pumpe med renseanlegg er skjult inne blant volierene. 
 

En liten ferjetur utenfor Kristiansund, på Averøy, har Oddleif Resheim laget seg sin egen fuglepark.

Når vi går inn gjennom hageporten hos Oddleif hører vi straks fuglesang i alle slags utgaver. Best hører vi nymfeparakittene som sitter i et bur med utsikt utover mot Kristiansund.
Helt siden guttedagene har Oddleif vært glødende opptatt av fugler og natur. Oppveksten på småbruket Ressheim i Langvågen i Sør-Solvær, der familien bodde, ga gode muligheter for mye kontakt med naturen. Naturfag fikk en helt spesiell tiltrekning på unge Oddleif.

Se før du hopper!

brahma
Brahma hvit svart/colombia

Om du tenker på å skaffe deg høns vær sikker på at du har tiden som trengs for å ta vare på de, og jobben det innebærer er noe du kan tenke deg å gjøre. Høns krever veldig lite i forhold til andre domestiserte dyr, men de trenger mat og friskt vann vær dag og hønsehuset trenger regelmessig rengjøring. Om du blir borte i flere dager kan du ikke la de greie seg selv, da trenger du en person som kan dra innom å passe på at de har det de trenger. Det å holde høns trenger ikke å være dyrt, spesielt ikke når du kun har noen få dyr. Men du må kjøpe eller bygge et ordentlig hønsehus, noe som lett kan koste litt. Man må også tenke på kostnaden ved å ta de med til dyrlege om de blir syke.

Oversikten er beregnet på ruging av egg fra domestiserte fugler, men har også relevans for ruging av egg fra andre arter.

 

Symptomer Mulige  årsaker Løsninger
Blanke egg med ikke noe utvilkling av  embryo (ubefruktet) Hannene er underernært Følg anbefalt fôringsprogram for å gi tilstrekkelig ernæring. Erstatt undervektige hanner med sprekere.
For få hanner Øke antall hanner i flokken
Sesongmessig nedgang i fruktbarhet Bruk unge hanner, de er mer motstandsdyktig mot miljømessig stress.
Konkurranse mellom hannene i oppdrettet Ikke bruk for mange hanner. For opp hannene sammen. Plasser midlertidige grupper innenfor store volierer.
Sykelig flokk Gjennomføre et godkjent kontrollprogram for sykdommer
Frosne kammer og hakelapper Sørg for isolerte hus. Vedlikehold drikkekar/kilder.
Gamle hanner Skift ut med yngre hanner.
Selektive hanner Skift ut hannene med nye
Sterile hanner Skift ut hannene
For stor flokk Sørg for tilstrekkelig plass, minst 1 m²/fugl.
Eggene skadet av miljøet Samle egg ofte (minst én gang daglig).
Eggene lagres for lang tid eller feil Lagre egg ved 10-15 grader C. og 60% relativ fuktighet. Legg eggene i rugeren innen 10 dager etter de er lagt

 

Symptomer Mulige årsaker Løsninger
Blodringer i eggene Utilstrekkelig lagring Følg anbefalte rutiner for egglagring og sanking.
Feilaktig rugetemperaturer Sjekk termometerets nøyaktighet og rugemaskinens innstillinger. Følg anbefalt temperaturinnstillinger.
Feilaktig ernæring i oppdrettet Sørg for en diett med balansert næringsinnhold.
Dårlig desinfisering/renhold Følg anbefalte rutiner.

 

Symptomer Mulige årsaker Løsninger
Mange døde embryoer på tidlige stadier Feilaktig rugetemperatur (som regel for høy) Følg anbefalte rugetemperaturer.
Utilstrekkelig vending av eggene Vend minst 3 ganger daglig.
Lav klekkeprosent på grunn av innavl Unngå innavl. Kan være nødvendig å sikre ulike stammer.
Dårlig ventilasjon Øk ventilasjonen i rugemaskinen og / eller rom, men unngå utlufting.
Kyllingdiare eller  andre salmonellainfeksjoner Bruk egg fra sykdomsfrie kilder. Ta blodprøver av eggleggerne.
Utilstrekkelig næring i foret Sørge for en balansert og næringsrik diett for eggleggerne.

Symptomer Mulige årsaker Løsninger
Kyllinger i  eggene, men døde uten klekking For lite fukt Øk fuktigheten i maskinen under rugetiden.
Dårlig ventilasjon Øk ventilasjonen i rugemaskin og/eller rom, men unngå kraftig utlufting.
Feil plassering av eggene i rugemaskinen gir feilplasserte embryoer Sett eggene med den spisse enden ned. Vend eggene tilstrekkelig, men unngå vending de 3 siste dagene før klekking.

Symptomer Mulige årsaker Løsninger
Tidlig klekking (kan ha blodige navler) Høy rugetemperatur Følg anbefalte rugetemperaturer. Sjekk utstyret for funksjoner. Sikre deg mot strømavvik eller høg temperatur i rugerommet.
Upassende egglagring Lagre egg ved 10-15 grader C. and 60% fukt. Vend minst 3 ganger daglig.

Symptomer Mulige årsaker Løsninger
Sen klekking eller ikke klekking på samme tid Lav rugetemperatur Følg anbefalte rugetemperaturer.
Varme og  kalde steder i rugemaskinen på grunn av dårlig design. Kontakt forhandleren av rugemaskinen eller skaff en maskin med annet design.
Gamle eller utilfredstillende lagring av egg Samle egg ofte, lagre eggene i anbefalt temperatur. Ikke lagre lengre enn 10 dager.

Symptomer Mulige årsaker Løsninger
Selvklebende embryoer (embryo kan være innsatt med egginholdet) Høy gjennomsnittlig fukt i maskinen under ruging Følg anbefalte nivåer for fukt under ruging. Sjekk størrelsen på luftrommet i egget som en indikator for justering av fukten i maskinen.
Lav rugetemperatur Følg anbefalt temperatur for rugingen.
Lethal genes Unngå innavl. Må sikre forskjellige stammer for avlen.
Utilfredstillende ventilasjon Øk ventilasjonen i rugemaskinen og/eller rom, men unngså stor utskifting.
For dårlig desinfisering av eggene
Desinfiser eggene etter anbefalte rutiner.

Symptomer Mulige årsaker Løsninger
Embryoet kleber eller sitter fast i skallet Lav fuktighet under ruging (spesielt under klekking) Øk fuktigheten ved å øke fordampningen. Embryer tørker for mye.
Store ventilåpninger Reduser ventilåpninger, men behold en viss utskifting av luften for å hindre uttørking av kyllingene.

Symptomer Mulige årsaker Løsninger
Forkrøplede kyllinger Ukorrekt rugetemperaturer (vanligvis for høy) Følg anbefalte rugetemperaturer.
Lav fuktighet under rugingen Hev fuktigheten ved å øke  vannfordampingen. Embryer tørket for mye.
Feil plassering eller vending av eggene.
Sett eggene med den  spisse enden ned. Vend eggene minst 3 ganger daglig. Ikke vend eggene de siste 3 dagene før klekking.
Arv Riktig sammensetning og oppdrettspraksis vil redusere  problemene.
Glatte klekkeskuffer
Bruk klekkeskuffer med nettingbunn eller legg inn noe sklisikkert.
Dårlig ernæring på eggleggerne Gi en godt balansert næringsrik diet  til eggleggerne.

Symptomer Mulige årsaker Løsninger
Unormale, svake, ellerr små kyllinger Høy ruge - eller klekketemperaturer Følg anbefalte rugetemperaturer.
Små egg gir små kyllinger Bruk bare standard eller store egg.
For lav fuktighet under rugingen Bruk anbefalt fukt for artene egg ruges fra..
For dårlig ventilasjon i klekkedelen Øk ventilasjonen, men unngå trekk.
Syke eller dårlig kondisjonerte dyr i flokken Bruk bare egg fra sykdomsfrie kilder. Ta blodprøver av flokken.
Feil ernæring hos eggleggerne
Gi et godt balansert ernæringsmessig kosthold til avlsdyrene (spesielt vitaminnivåer).
Overdreven bruk av desinfiseringsmidler i klekkeren Desinfiser etter godkjente prosedyrer..

Symptomer Mulige årsaker Løsinger
Kyllinger med anstrengt pusting For mye bruk av skadedyrsmidler Følg anbefalte prosedyrer på desinfesering.
Luftveissykdommer Sjekk sykdomsstatus i avlsflokken. Gjennomføre en grundig opprydding og desinfisering av ruge-og klekkefasiliteter

Symptomer Mulige årsaker Løsninger
Store, myke og grøtaktige kyllinger; døde i klekkeskuffen; dårlig lukt.
Lav gjennomsnittlig rugetemperatur. Dårlig ventilasjon
Følg anbefalte rugetemperaturer. Øk ventilasjonen i rugemaskin og/eller rom, men unngå trekk.
Navleinfeksjon (Omphalitis) Rengjør og desinfiser rugemaskin og klekkeenheter mellom innsettinger av egg. Oppretthold tørre klekkeskuffer. Riktig lagring og desinfisering av egg.

Symptomer Mulige årsaker Løsninger
Uferdige eller uhelede navler Utilfredstillende rugetemperaturer Følg anbefalte rugetemperaturer.
Høy fuktighet under klekking Sørg for passende fukt.
Navleinfeksjon (Omphalitis) Rengjør og desinfiser rugemaskin og klekkeenheter mellom innsettinger av egg. Oppretthold tørre klekkeskuffer. Riktig lagring og desinfisering av egg.

Symptomer Mulige årsaker Løsninger
Korte dun på kyllingen Høye rugetemperaturer Følg anbefalte rugetemperaturer.
Lav fukt under rugingen Følg antatt årsak for å ordne opp i utilstrekkelig fukt i kabinen.
Mye ventilasjon Reduser ventilåpninger, men sørg for nok ventilasjon.
Kyllingene har vært for lenge i rugemaskinen etter klekking Ta ut alle kyllingene fra rugemaskinen så snart de er tørre, og senest etter 24 timer.

Symptomer Mulige årsaker Løsninger
Overdreven gul dunfarge Feil og overdreven fukt under klekkingen Følg anbefalte nivåer for fukt.

Oversikt over anbefalt antall høner i forhold til hanner etter fugleart.

 


</tr>
Art Antall høner pr. hanne
Høns 8-14
Ender 5-7
Moskusand 4-5
Kalkuner 10-12
Gjess 3-5
Perlehøns 8
Jaktfasaner 7-10
Påfugler 4-6
Eurovaktler/japanske 1-5
Rapphøns 4
Duer 1

 

 

eurovaktel.sexingDet er ikke vanskelig å skille kjønnene hso eurovaktel fra hverandre. Hannen har rustbrune fjær i øvre del av halspartiet/strupen, samt i brystregionen. Ungfuglene begynner å lage galelyder ved 5-6 ukers alder. Hunnen har mye lysere fargede fjær i strupe og brystparti. Hunnen er litt større enn hannen, veier 120-160 gram, mot hannen som veier ca 100-140 gram.
Ved tre ukers alder er det vanligvis mulig å skille de på kjønn etter fargene nevnt over.

 


Utviklingen fra egg til kylling.

embryo
Befruktet egg, embryo.


3dager
3 dager gammelt foster.


6dager
6 dager gammelt foster.


9dager
9 dager gammelt foster.


20dager
20 dager gammelt foster.


  • Første dag:  
  • 16 timer - Første tegn på likhet med et kylling embryo  
  • 18 timer - Dannelse av fordøyelsessystem
  • 20 timer - Dannelse av ryggvirvel
  • 21 timer - Begynnelsen på dannelsen av nervesystemet
  • 22 timer - Begynnelsen på dannelsen av hodet
  • 23 timer - Dannelse av blodkar - blodsirkulasjon
  • 24 timer - Begynnelsen på dannelsen av øyet
  • Andre dag:
  • 33 timer - Begynnelsen på dannelsen av hjertet ♥
  • 35 timer - Begynnelsen på dannelsen av øret
  • 42 timer - Hjertet begynner å slå
  • Tredje dag:
  • 50 timer - Begynnelsen på dannelsen av amnion, fostersekkhinnen.
  • 60 timer - Begynnelsen på dannelsen av nesen
  • 62 timer - Begynnelsen på dannelsen av ben
  • 64 timer - Begynnelsen på dannelsen av vingene
  • 70 timer - Begynnelsen på dannelsen av allantois, hos fugler fungerer allantois som en blære for oppsamling av ekskresjonsprodukter, men tjener også som åndedrettsorgan.
  • Fjerde dag: Begynnelsen av dannelse av tungen
  • Femte dag: Begynnelsen av dannelsen av reproduktive organer og differensiering av kjønn
  • Sjette dag: Begynnelsen av dannelse av nebb og eggtann
  • Åttende dag: Begynnelsen av dannelse av fjær
  • Tiende dag: Begynnelsen av herding av nebb
  • Trettende dag: Dannelse av skjell og klør
  • Fjortende dag: Foster snur hodet mot butt enden av egget
  • Sekstende dag: Skjell, klør og nebb bli fast og hornete
  • Syttende dag: Nebb svinger mot luftcelle
  • Nittende dag: Eggeplomme-sekk begynner å gå inn i kroppens hulrom
  • Tjuende dag: Eggeplomme-sekk fullstendig trukket inn kroppens hulrom; fosteret tar praktisk talt hele plassen inne i egget unntatt luftcellen
  • Tjue-første dag: Klekking av kylling

Duer hører til familien Columbidae. Familien er representert verden over, men mest tallrike i Asia og Australia. De legger vanligvis to kull med egg hvert år. De skiller seg fra andre fugler ved at de kurrer, og gir ungene sine «duemelk» fra kroen.

 

 

 

Vaktler og rapphøns

Partridges
Perdicinae
Vaktler
Quails
Coturnix
Vaktel
Common quail
Coturnix coturnix
Europeisk vaktel
Coturnix coturnix coturni
Kinesisk dvergvaktel Chinese Button Quail Coturnix chinensis
Japanese quail
Coturnix coturnix japonica
Regnvaktel Rain quail Coturnix coromandelica
Toppvaktler
Callipepla
Svartbukvaktel/Gambel's vaktel
Gambel's Quail
Callipepla gambelii
Skjellvaktel
Scaled Quail
Callipepla squamata
Californisk toppvaktel California quail Callipepla californica
Tannvaktler
Colinus
Northern Bobwhite quail Colinus virginianus
Topptannvaktel
Crested Bobwhite
Colinus cristatus
Rapphøns
Partridge
Perdix
Perdix
Rapphøns(vanlig) Grey Partridge Perdix perdix
Stepperapphøne
Daurian Partridge
Perdix dauurica
Tibetansk rapphøns
Tibetan Partridge
Perdix hodgsoniae
Alectoris
Berberhøns
Barbary Partridge
Alectoris barbara
Rødhøns Red-legged Partridge Alectoris rufa
Steinhøns Rock Partridge Alectoris graeca
Berghøns
Chukar Partridge
Alectoris chukar

 

 

Besøkende nå

Vi har 105 gjester her nå

Annonser fra Google